Back Turuki Utsmani ACE Осмэн Пачъыхьыгъо ADY Ottomaanse Ryk Afrikaans Osmanisches Reich ALS የኦቶማን መንግሥት Amharic Imperio Otomán AN Oþomanisce Rīce ANG الدولة العثمانية Arabic الدولة لعتمانية ARY امبراطوريه عثمانيه ARZ
| Det osmanske riket Osmanlı İmparatorluğu دولت عالیه عثمانیه Devlet-i Âliye-yi Osmâniyye Den store osmanske staten | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Motto دولت ابد مدت Devlet-i Ebed-müddet («Den evige staten») | |||||
 | |||||
| Hovudstad | Söğüt (1299–1326) Bursa (1326–1365) Edirne (1365–1453) Istanbul (1453–1922) | ||||
| Språk | Osmansk tyrkisk | ||||
| Religion | Islam | ||||
| Poltisk struktur | Rike | ||||
| Sultanar | |||||
| - 1281–1326 | Osman I | ||||
| - 1918–22 | Mehmed VI | ||||
| Storvesirar | |||||
| - 1320–31 | Alaeddin Pasha | ||||
| - 1920–22 | Ahmed Tevfik Pasha | ||||
| Historie | |||||
| - Grunnlegging | 1299 | ||||
| - Interregnum | 1402–1413 | ||||
| - Oppløysinga av Det osmanske riket | 1922/1923 | ||||
| Innbyggjarar | |||||
| - 1856 est. | 35 350 000 | ||||
| - 1906 est. | 20 884 000 | ||||
| - 1914 est. | 18 520 000 | ||||
| - 1919 est. | 14 629 000 | ||||
| - 1680 est. | 5 500 000 | ||||
| Valuta | Akçe, kuruş, lira | ||||
.svg)
.svg)
Det osmanske riket, også kalla Det ottomanske riket, var eit enormt, tyrkisk imperium, grunnlagd av Osman I ved byrjinga av 1300-talet og styrt av Det osmanske dynastiet fram til Tyrkia som republikk vart skipa av Mustafa Kemal Atatürk i 1923 etter den fyrste verdskrigen.
Riket var mektigast på 1500-talet under sultan Suleiman den store. Det hadde likevel størst utstrekking i 1683, då det strekte seg frå Wien i vest, gjennom Midtausten og Nord-Afrika, til dagens Iran og Den arabiske halvøya i aust. Sjølv om riket var stort, hadde det berre rundt 40 millionar innbyggjarar.
Ein sultan styrte riket saman med diwanen, ei regjering sett saman av vesirar og leia av storvesiren. Seinare tok sultanane den muslimske tittelen kalif, det åndelege overhovudet til alle muslimar. I fleire hundreår såg ein på desse sultanane som dei einaste som hadde rett til å erklæra heilag krig.