Haiti

Repiblik Ayiti
République d’Haïti

(norsk: Haiti, haitisk)

Det haitiske flagget Det haitiske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonalsong «La Dessalinienne»
Motto Fransk: L’Union Fait La Force (Einskap gjev styrke)
Geografisk plassering av Haiti
Offisielle språk Haitisk, fransk
Hovudstad Port-au-Prince
Styresett
Republikk
Edgard Leblanc Fils (fung.)
Fritz Belizaire (fung.)
Flatevidd
 – Totalt
 – Andel vatn
 
27 750 km² (145.)
0,7 %
Folketal
 – Estimert (2017)
 – Tettleik
 
10 646 714 (88.)
383,7 /km²
Sjølvstende
 – Erklært
 – Anerkjent
Frå Frankrike
1. januar 1804
17. april 1825
Nasjonaldag 1. januar
BNP
 – Totalt (2015)
 – Per innbyggjar
 
18 870 mill. USD (143.)
1 800 USD (178.)
Valuta Haitisk gourde
Tidssone UTC -5
Telefonkode +509
Toppnivådomene .ht


Haiti, offisielt Republikken Haiti, er eit land som utgjer den vestlege tredjedelen av øya Hispaniola i Det karibiske havet, aust for Cuba; Den dominikanske republikken utgjer resten. Øya er ein del av Dei store Antillane.

Namnet Haiti (opphavleg Ayiti) kjem frå taino (det opphavlege språket på Hispaniola), og tyder «høgt land». Landet er det mest fjellrike i Karibia, og den høgaste toppen er Pic la Selle på 2680 moh. Arealet er på 27 750 km², og hovudstaden er Port-au-Prince. Haiti har eit tropisk havklima med mykje nedbør på nordkysten, medan den sørlege delen av landet er tørrare.

Haiti var opphavleg ein fransk koloni, men var mellom dei fyrste landa som erklærte seg sjølvstendig – etter eit slaveopprør i kjølvatnet av den franske revolusjonen – i 1804. Landet vart dermed den fyrste sjølvstendige republikken som var styrt av ikkje-kvite, men sidan frigjeringa har det vore prega av ustabilt styresett og fattigdom. I løpet av 200 år har det vore gjennom fleire titals diktatorar og statskupp.[1] Den fyrste demokratisk valde presidenten, Jean-Bertrand Aristide, vart avsett i 1991. Sivilt styre vart gjenoppretta etter at USA og SN gjekk inn i 1994.

Innbyggjarane er, til skilnad frå nabolanda, hovudsakleg av afrikansk opphav, og språka dei brukar er haitisk-kreolsk og fransk. Dei fleste innbyggjarane er småbønder som lever i stor fattigdom. Næringslivet i landet er lite utvikla, og Haiti er i dag rekna som det fattigaste landet på den vestlege halvkula.[2]

  1. Hans Petter Buvollen: «Haiti – historie» hjå Store norske leksikon, innhenta 17. januar 2010.
  2. Christina Milsom: «Haiti» hjå Latin-Amerikagruppene i Norge.

From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Nelliwinne