Lingvistikk

Lingvistikk eller språkvitskap er det vitskaplege studiet av naturleg språk og tale. Utøvarar av lingvistikk blir kalla lingvistar. Omgrepet lingvist blir av og til feilaktig nytta om ein polyglott, altså ein som snakkar fleire språk, men ein lingvist treng ikkje nødvendiggvis snakke fleire språk. Det er to viktige skiljelinjer innan lingvistikken:

  • Teoretisk vs. anvend: Teoretisk lingvistikk eller allmenn språkvitskap handlar om prinsipp for skildring av ulike språk og universelle aspektar ved språk; anvend lingvistikk, eller anvend språkvitskap søkjer bruk av slike teoriar på praktiske problem, slik som pedagogikk, taleteknologi eller taleterapi.
  • Autonom vs. kulturell (desse termane er ikkje veletablerte, men det finst ikkje gode alternativ): Autonom lingvistikk studerer språk og eigenskapane deira i abstraksjon frå mange aspektar ved dagleg språknytte. Dette er omtrent det Saussure kalla langue, og Chomsky har kalla I[nternal]-language. Kulturell lingvistikk studerer det Saussure kalla parole, og Chomsky har kalla E[xternal]-language, nemleg språk som eit fenomen som eksisterer uavhengig av den enkelte språkbrukaren: Ein studerer altså den sosiale funksjonen, eller korleis språkbruk passar inn i ein vidare kontekst av menneskeleg åtferd.

Språkforskarar som beintfram kallar seg lingvistar eller teoretiske lingvistar, utan vidare kvalifikasjonar, driv vanlegvis med autonom, teoretisk lingvistikk, og dette er vanlegvis sett på som kjernen av feltet. Men språkforsking blir utført i ei rekkje ulike retningar, som ikkje alltid er i harmoni med kvarandre. Den amerikanske forfattaren og frilansjournalisten Russ Rymer har sagt det slik:

Linguistics is arguably the most hotly contested property in the academic realm. It is soaked with the blood of poets, theologians, philosophers, philologists, psychologists, biologists, anthropologists, and neurologists, along with whatever blood can be got out of grammarians.


From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Nelliwinne